Vi har sannsynligvis blitt rimelig bortskjemte de siste årene med gode grafiske tittler som Dragon Age origins , Neverwinter Nights , Oblivion og Fallout 3 , men jeg kan fortsatt ikke si at disse tittlene egentlig har mettet den gode følelsen jeg hadde for en del år tilbake.
Var gårsdagens spill bedre?
Spol kjapt tilbake til 30 November 1998 og man er i slutten av gullårene til Rpg spillene med tittler som :
Baldurs Gate I & senere 2 ,
Might And Magic VI Mandate of heaven ,
Ultima IX (fortjener å bli nevnt selv om spillet var fryktelig buggete og ubalansert) ,
Wizards & Warriors (enda et veldig buggete spill fra David W. Bradley) ,
Wizardry 8 bere for å nevne noen.
Elementer som jeg mener gjorde akkurat disse spillene såpass gode :
I alle disse spillene (selv om man allerede nå ser en tydelig fokus på kamp elementer i BG) så er det en stor fokus på å gi en god historiefortelling der spilleren står ofte ganske så fri til å utforske store deler av kartene, enten i en pålagt rekkefølge eller som det passer ham best. Det var heller ikke uvanlig å ha en del intriguer i selve utformingen av historiene eller "questene" noe som Firkrag Questen i BG 2 vitner til.
Men felles med mange av disse titlene står en veldig sterkt karakterutviklingsdel der man ofte kan direkte skreddersy hvordan man ønsker at pc (player characters) dine får lov til å utvikle seg.
Friheten til å velge fra en haug med raser og ferdigheter (wizardry feks) var definitivt en stor luksus i forhold til dagens rollespill som ofte koker ned til et fåtall valgmuligheter.
Men all denne friheten til å velge hvordan karakterene dine skal utvikle seg
hadde ikke vært noe poeng med om det ikke hadde betydd noe i kamp eller når man har behov for disse ferdighetene.
At tyven din er veldig flink til å stjele fra Npc kan jo være hendig, men går det på bekostning av at han utløser flere feller eller ikke greier å åpne den spennende kista som var gjemt innerst i grotta til en gjeng med rasende Goblins kan man bli rimelig frustrert
Eller ting som fiender der man må finne en riktig strategi basert på hvilke sårbarheter de kan ha, riktig kombinasjon av magi , buffs og våpen eller rett og slett finne seg i at den beste strategien faktisk kan være å finne fram joggeskoene og løpe som bare F.
At ferdighetene til spillkarakterene dine hele tiden blir brukt i bakgrunnen og kan føre til at de for eksempel legger merke til kamuflerte monstre, en ilusorisk vegg som man kan gå igjennom , en hemmelig bryter gjemt bak en plante / murstein er også elementer som ikke lenger ser ut til å være så vanlige i dagens rollespill.
Det ser også ut som at tiden for å bryne seg på å finne riktig spørsmål til den gåten Oraklet eller Djinn'en spør deg nå er over, i alle fall er det mange år imellom mellom spill som faktisk kommer med gåter som må besvares.
Savnet over slike elementer og mange flere som for eksempel kompliserte mekansike innredninger i noen nivå som må rettes for å komme videre , djevelsk utspekulerte feller , behov for å finne visse objekter eller våpen som skal brukes mot noen fiender er desverre blitt større med årene og jeg føler det ikke har så mye med Nostalgi å gjøre men rett og slett fordi fokuset har stadig vekk blitt på Grafikk og "spennende kamp".
Men har virkelig utviklingen gått feil vei?
Personlig er nok svaret mitt her ja, jeg føler i alle fall at selv om de siste tittlene på mange måter er fantastiske (Fallout 3 , Mass Effect og Dragon Age Origins) med noen relativt pene visuelle effekter og en langt større (men desverre simplifisert) handling mellom spillkarakterene (med medfølgende romanser og sex scener) så faller de kort på hva som for meg er et ekte rollespill. Greit nok at kampene er både visuelt givende , men etter at du har knertet ørten hundre fiender og tatt livet av flere enorme beist på en spektakulær cinematisk måte, så må jeg innrømme at man på en måte blir mettet og går litt lei.
På mange måter er opplevelsen rett og slett mindreverdig i forhold til tidligere klassikere nettop fordi i iveren etter å treffe et langt større publikum har mange av de elementene som i mine øyne gjør Rpg spill så utrolig givende blitt utvannet til nesten det ugjenkjennelige.
Det er nesten litt trist å ikke lenger ha så mange valgkvaler når det gjelder karakterbygging og valg av våpen, det har blitt langt mer vanlig å kunne kjempe effektivt mot feks Skjelleter med dolk og sverd når man før kunne slite mye med mindre man hadde en kriger (eller til nød prest) som også kunne bruke "blunt" våpen som for eksempel Krigs hammere og lignende massive våpen.
Nei, jeg håper virkelig at vi snart får noen gode "gammeldagse" rpg'er som kombinerer det beste fra alle verdene, en god historie preget av spennende "episke" kamper hvor både kløkt og taktikk spiller inn, toppet med en spillverden som man kan interaktere med på alle områdene jeg tidligere nevnte og forhåpentligvis mye mer (som en verden som kan ta skade av handlingene dine, som feks fireballs etc).
Noen flere som savner slike klassikere eller mener kanskje at dagens spill faktisk er gode nok?
Har jeg kanskje oversett noen gullkorn som har kommet i de siste årene?