Vi mangler nå rundt 30.000 blodgivere, i følge nettsidene til blodbanken så er det mange som ikke kan gi blod eller som er redde for å gi blod, men det er nok flere årsaker til at få mennesker faktisk tar seg tiden til å gi blod.
Jeg brukte selv å gi blod mens jeg bodde i Spania, det var enkelt å stille opp når den lokale blodbussen kom på besøk utenfor kjøpesenter / skoler og du kunne gi blod til langt utover ettermiddagen.
Jeg ga stort sett blod ca 1 gang hver andre måned og var veldig fornøyd med ordningen. Vi fikk heller ikke noe spesielt for å ha gitt blodet annet enn noe å drikke og en sjokolade.
Når jeg flyttet tilbake til Trondheim i 1999 ønsket jeg selvsagt å fortsette å gi blod, og valgte å registrere meg,
jeg ble sendt et brev om at jeg kunne komme og donere blod på et viss tidspunkt på dagen (i arbeidstid vel og merke) når jeg tok kontakt for å høre om det var mulig å komme på et annet tidspunkt fikk jeg høre at det gikk ikke.
Det har vært relativt få blodbusser tilgjengelig som gjør at det har vært vanskeligere å "spontan" donere blod, forsåvidt så kjenner jeg kun til blodbussen som holder til i Oslo mens et slikt tilbud er minimalt i andre deler av landet.
Sånn personlig tror jeg følgende tiltak kan motivere folk til å gi blod :
*Sørge for bedre åpningstider der man mottar blodgivere.
*Ha flere blodbusser tilgjengelig i landet og som aktivt sørger for å rekruttere nye givere.
*Sørge for rekrutering ved landets skoler gjennom kampanjer og besøk med blodbusser.
En annen ting jeg har tenkt på, er om det kan være lurt å gi noe for blodet, det behøver kanskje ikke være i form av kontanter, men det hadde vært fint om det hadde vært for eksempel et "skattefradrag" i form av en 500kr (eller annen sum) pr blodgivning. På denne måten så vil ikke desperate mennesker komme for å gi blod (narkomane , alkoholikere etc) samtidig som de som faktisk stiller opp for samfunnet blir premiert for det.
Skal sørge for å oppdatere bloggen når jeg har fått donert blod selv ;-)
Dette stemmer ikke med mine erfaringer når det gjelder å gi blod:
SvarSlettFor det første skal det gå tre måneder mellom hver gang man gir blod, så "spontan-donering" er ikke alltid mulig. De gangene det ikke har passet for meg å gi, har det ikke vært noe problem å bytte tid.
For det andre er det veldig mange steder man kan gi blod etter arbeidstid. Mange steder har minst én dag i uken som holder oppe lenger enn de andre dagene.
For det tredje får man faktisk noe for å gi - enten en femtilapp, en reklameeffekt(sekk, håndkle, vinglass etc).
"Desperate" mennesker vil uansett ikke kunne gi blod, fordi man må gjennom en screening med diverse blodprøver og kontroll, OG man må fylle ut et egenmeldingsskjema før hver blodgiving.
En annen ting med blodgiving er at homofile, lesbiske eller de som ikke er 100% friskmeldt får lov til å gi, og det er jo en del det nå.
SvarSlettHeilt einig med det du skriv her. Eg er sjølv blodgiver, men slit med å få tid til å komme ned på blodbanken i arbeidstida mi. Eg er ansatt i kommunal sektor, men får ikkje fri for å gi blod.
SvarSlettBlodbuss er eit svært godt og nødvendig tiltak for å betre situasjonen.
Skattefradrag hadde eg ikkje tenkt på, men det var genialt.
Ann Kristin :
SvarSlettSom sagt, mine erfaringer er lokale og fra 1999 / 2000 når jeg prøvde å bli registrert på blodgiver på nytt i Norge. I forhold til hvordan det ble gjort i Spania så opplevde jeg på det tidspunktet at det ikke var så veldig enkelt.
Ønsker man flest mulig blodgivere så må man legge til rette for det og da holder det ikke å ha åpent "en sjelden gang" på onsdags kveldene som det blir gjort blandt annet her i Trondheim.
Når det gjelder desperate mennesker så er nok screenigen et tiltak, men som alle tiltak tar det ressurser og skulle man innføre kontant betaling mot blod vil nok antallet som vil prøve å "lure" screeningen øke betraktelig.
Men det er fint å høre at man i alle fall får litt for givergleden.
Så får vi se hvordan mine erfaringer blir med Blodbanken i Trondheim da etter hvert som de tar kontakt.
Bergtor Roald sa...
SvarSlettDet kostr blod svette og kroner...
Hvorfor skal jeg som registrert blodgiiver, betale ca 500 kr for å gi blod? Slik er det for meg. Egen bil 12 km, buss 20 eller 25 km alt etter hurtigbåt alternativet, hurtigbåt 1 time, buss fra hurtigbåt til sykehus. Framme ved sykehuset etter nesten 2 timer. Blodtpping med gave til en verdi av ca kr 50,- FEMTI NORSKE KRONER: Det samme beløp som jeg fikk første gang jeg ga blod, i 1974. Der etter er det samme tur tilbake. Hele reisen koster omkring kr 500,- I tilleg går det en hel dag til en oppgave som tar ca 20 - 30 minutter fra en går inn på sykehuset til en er ute igjen. Samme rute tilbake, reisetid 10 - 12 timer.
Ikke alle er statsansatte. Noen må punge ut for at jeg skal gi blod 4 ganger i året. Jeg tar turen inom blodbanken de veldig skjeldne gangene jeg er innom UNN i Tromsø. Dagen går bort alikevell.
Blodgiverbuss.
SvarSlettAt det er rødekors sogm er godkjent til å "samle inn" blod i oslo er helt ok for formålet. De gir også gavetil kr 50 pr pakke. Hvor mye Rødekors får hos UIO *sykehusene vet ikke jeg. Men kalkkylen til kostnadene ved en slik operasjon koster blir det nermere kr 1000 pr dose levert til sykehusene i Osloregionen.
Jeg vil veldig gjerne gi blod, men fordi jeg har piercing i tungen går det ikke. Jeg har hatt den i mange år og vil tro den ikke har noe å si på blodet mitt. Så hvor desperate er de egentlig?
SvarSlett